onsdag 11. august 2010

Reisen

Flyturen gikk som en droem.

Vi fikk veldig daarlig tid i Johannesburg.

En time er alt for liten tid til aa bytte fly paa den store flyplassen med saa lange koer og saa mange mennesker.

Vi maatte snike oss forbi alle koene og kom loepende frem til avgangen til Malawi akkurat i tide. Boardingen var godt i gang og vi var overlykklige.

Bagasjen vaar -

rakk ikke flyet!

Saa etter aa ha reist i ett doegn i de samme klaerne maatte vi fint leve i de samme klaerne i nok ett doegn.

Men det er helt ok.

Sjafoeren som vi hadde bestilt fra hotellet hentet oss.

Blid og glad.

Afrikansk musikk paa radioen og stort klistremerke med

I LOVE JESUS.

Vi hadde bestilt hotelbuss siden vi var 5 personer med MANGE kolli.

Han kom i en vanlig liten Toyota…

Hvordan han hadde tenkt aa faa med alle vaare kolli vet vi enda ikke.

Men at vi var fem gjorde ingenting

Minstemann, paa 8,5 aar,

kunne jo bare sitte paa fanget!

No problem.

Saa da durer vi i vei med en kjempeglad sjafoer,

afrikanske rytmer paa radioen,

I LOVE JESUS,

minstemann paa fanget

og ellers ingen setebelter i baksetet.

Vi durer i vei forbi de velkjente stiene langs veien,

den velkjente roede jorden,

de velkjente moedrene med babyene sine knyttet fast paa ryggen,

de store endeloese slettene.

Mennene som fremdeles staar langs veien og selger mus(!) paa spidd

for de som maatte vaere sultne…

Det velkjente Afrikanske lyset

Og lukten.

Lukten av Afrika.

Det lukter en blanding av vennlighet, varme, krydder, baal og natur.

Rolig og harmonisk lukt.

Veldig velkjent.

Og jeg tenker

HVA FOELER JEG NAA?

Jeg som var saa glad for aa forlate Malawi i desember 2007.

Jeg som hadde vaert syk med Malaria og var saa ferdig med Afrika.

Jeg som har bodd midt i Paris i 2,5 aar.

Jeg som har faatt droemmehuset mitt i Norge.

Hva foeler jeg?

Hvordan er det aa vaere tilbake?

Hvordan er det aa se alt og alle igjen?

Hvordan er overgangen fra aa bo i verdensmetropolen Paris,

Og Norge – et av verdens rikeste land

Til Afrika, Malawi et av verdens fattigste land?



Det foeles som aa komme hjem igjen.

No big deal liksom.

Helt naturlig, helt som det skal vaere.

Som aa ha vaert paa en lang ferie og komme tilbake.

Man ser de samme tingene med litt nye oeyne.

Men alt er velkjent.

Mange flere biler,

men ingen overaskelser.

Det foeles godt.



Barna gledet seg til aa bade i bassenget de husket saa godt

De spurte sjafoeren om vannet i bassenget paa hotellet var deilig

Og jada – det kunne han bekrefte at det var.

Vi sjekket inn og tok turen til bassenget

som var tomt for vann!!!

Det sto et par arbeidere nederst paa ’dypet’

Guttene tok det pent.

Ja,ja det var synd og ferdig med det.

Neste dag byttet vi til et annet velkjent hotel.

Guttene hadde en uke igjen av sommerferien,

Og med det sommer vaeret i Norge saa fortjener de aa bade litt foer skolen starter igjen

om noen dager.

Her er det senter med butikker og resturanger,

Lekeplasser med unger

og

BASSENG!

Vi har to rom med en doer imellom og alle er veldig fornoeyde.

I dag har vi sett mange hus, som jeg skal fortelle mere om i morgen.
Naa maa jeg hjelpe ektemannen med aa fylle ut bunker med skjemaer for at vi skal kunne faa aapne bankkonto.

Og i natt har jeg planer om aa sove!

Maa bare fortelle -
det har vaert 17 grader og iskaldt i hele dag. Og det har regnet! Det er midt i dry season og alle virker overasket over vinden, kulden og regnet. Jeg har gaatt med bukser, sokker, lang genser, jakke og stort skjerf i hele dag!
Har aldri opplevd maken her tidligere. 
Ja, det er vinter her nede, vanligvis litt kaldt tidlig morgen og kveld - 
men ikke hele dagen. Ogsaa regn da gitt!

Ja, ja - personlig saa nyter jeg det. Vet at varmen kommer snart. Og da blir det bare varmere og varmere og varmere.

Yepp, yepp

Naa slipper jeg snart aa skrive skjemaer...