"I had a farm in Africa, at the foot of the Ngong Hills. Isak Dinesen"

"I had a farm in Africa, at the foot of the Ngong Hills. Isak Dinesen"

Året er 2005. Robin får tilbud om jobb i Afrika. 2 år i Malawi, Afrika. Vi selger hjem og bil i Norge og tar med de tre barna våre og legger ut på reise. En reise som varer i 7 år.

Vi mellomlander først i Amsterdam hvor vi får vite at flyet til Nairobi er timer forsinket. Etter å ha ventet i mange mange timer får vi tilbud om å sove 5-6 timer på et hotel i nærheten . Vi sjekker inn, sover noen timer, og blir kjørt tilbake til flyplassen hvor flyet går videre til neste mellomlanding – Nairobi.

Vi mellomlander som planlagt  i Kenya for å bytte fly til Sør-Afrika. Etter mange lange varme og utmattende timer i frustrasjon, tålmodighet og en søken etter informasjon om hvorfor vårt fly ikke går videre, får vi igjen tilbud om å sjekke inn på et hotel rett på utsiden av Nairobi hvor vi kan være til flyet vårt går. De to minste guttene våre er bare 3 og 4 år så vi takker med stor glede ja til tilbudet om å komme vekk fra en overfylt flyplass uten tilgang til mat. Vi er ekstremt trøtte og sultne og takker for tilbudet. Vi får beskjed om å holde oss på hotellet slik at vi kan reise tilbake til flyplassen på kort varsel. 

Dag blir til natt og en ny morgen. En ny morgen i Afrika. 
Jeg kommer alltid til å huske jeg kikker ut av vinduet på hotellet i Nairobi. Det var mørk da vi ankom, og vi var for slitne til å registrere noe som helst. Men denne morgenen vil jeg huske resten av mitt liv. Den særegne afrikanske lukten, den rød-brune jorden. Den intense grønnfargen på palmene og den intense rødfargen på blomstene. Fuglenes som synger sterkere, tydligere og mer intenst enn jeg noen gang tidligere har opplevd.

Vi går ned til frokost og blir servert nydelig varm afrikansk fersk kaffe av et Kenyansk personale. Jeg registrerer hvor rolige de er. Hvor blide de er. Hvor dype de er i røsten. Jeg undrer i mitt stille sinn om røsten er dyp og harmonisk fra å puste fra nederst i magen, i motsetning til meg. De virker så trygge, glade og harmoniske.

Det er basseng i hagen til dette nydelige hotellet og 1 dag blir til 2 dager og til 3. Også får vi telefon om at flyet er klart til avgang  og vi må komme til flyplassen.

Vi står i den nydelige hotelresepsjonen, med de nydelige kenyanerne og de nydelige blomstene og nydelige duftene, og jeg kjenner at jeg egentlig ikke har lyst til å dra. Tilfeldigvis(?) kikker jeg bort på oppslagstavlen i resepsjonen, og jeg kan ikke tro mine egne øyne. Hotellet tilbyr seg å kjøre hotellets gjester til Karen Blixen sin farm som ligger rett ved hotellet vårt! Jeg holder pusten og kjenner hjertet slår, panikken begynner å bre seg og jeg kjenner at jeg må, jeg bare må ta turen til farmen til Karen Blixen. Jeg har sett filmen Out of Africa minst 10 ganger og den berører meg like mye hver-eneste-gang. Hvorfor har jeg ikke tenkt på det i de 3 døgnene vi har bodd på hotellet? Hvorfor har jeg ikke sett dette oppslaget i disse tre døgnene?

” «Jeg hadde en farm i Afrika ved foten av fjellet Ngong».

― Karen Blixen, Out of Africa

Jeg sier til Robin at han og guttene kan dra til flyplassen i forveien, at jeg kommer i taxi en halv time etter de. Robin tror jeg har blitt gal, men skjønner når jeg forteller at vi

i 3 døgn har bodd minutter unna farmen til Karen Blixen og at jeg må innom, suge til meg energiene i 5 minutter også kjøre videre til flyplassen.

Det at vi har hatt et halvt døgns forsinkelse i Amsterdam, og 3 døgns forsinkelse i Nairobi er glemt inni mitt hode. Helt til jeg hører Robin sier: Aldri i livet! Vi drar samlet til flyplassen, nå skal vi til Malawi, du får heller komme tilbake…

Flyet letter fra Kenyatta, og vi er alle samlet og på vei mot vårt mål i Malawi. 
Jeg kikker ut av flyvinduet og ser på savannene. Kanskje fjellene jeg ser er Ngong Hills? Der hvor Denys Finch Hatton ligger begravet, over Karen sin farm. Jeg hører fremdeles Robin sine ord: ”Du får heller komme tilbake”. Og i det Kenya forsvinner under skyene den dagen i 2005 så vet jeg. Jeg vet at en dag kommer jeg tilbake…

“The views were immensely wide. Everything that you saw made for greatness and freedom, and unequealled nobility.”
― Karen Blixen, Out of Africa

Det har gått nøyaktig 11 år siden denne spesielle opplevelsen. 7 av årene vi ble boende i utlandet er delvis dokumentert i denne bloggen. Barna har blitt store, Robin har reist med kollegaer på kortere jobboppdrag til Afrika de 4 årene vi har bodd i Norge. Korte jobboppdrag er hektiske. Jobb døgnet rundt. Dagene hjemme har vært hektiske.

Så en dag, 11 år senere, høsten 2016 forteller Robin at han skal noen dager til Kenya.
Til Nairobi.
Han skal reise uten kollegaer denne gangen. Han skal i møter i Nairobi og treffe alle der. 
Hvis jeg vil kan jeg være med...

Jeg kan bli med å våkne til den særegne afrikanske lukten og den rød-brune jorden. Den intense grønnfargen på palmene og den intense rødfargen på blomstene. Høre på fuglene som synger sterkere og tydeligere og mer intenst enn jeg noen gang tidligere har opplevd andre steder enn i Afrika.

“And I had by now become used to the idea of witchcraft, it seemed a reasonable thing, so many things are about, at night, in Africa.”
― Karen Blixen, Out of Africa / Shadows on the Grass

Denne gang skal jeg gå ned til frokost og blir servert nydelig varm afrikansk fersk kaffe. Jeg skal igjen få oppleve hvor rolige kenyanerne er. Hvor blide de er. Hvor dype de er i røsten. Jeg kan igjen undre i mitt stille sinn om røsten er dyp og harmonisk fra å puste fra nederst i magen, i motsetning til meg...

Men denne gangen skal jeg gjøre mer enn å undre meg. Denne gangen skal jeg selv puste dypt fra nederst i magen. Jeg skal puste inn duften av Afrika i dype åndedrag. Jeg skal senke røsten. Jeg skal være rolig og harmonisk. Trygg, glad og harmonisk akkurat som Kenyanerne.

Ikke helt tilfeldig skal jeg kikke bort på oppslagstavlen i resepsjonen. Jeg skal nyte synet av oppslaget om at hotellet tilbyr seg å kjøre hotellets gjester til Karen Blixen sin farm.

Også skal jeg gå til resepsjonen og bestille bil til Karen Blixen sin farm, i Nairobi, 
ved foten av fjellet i Ngong. 

En hel miniuke skal jeg puste dypt fra nederst i magen og ha alle sansene åpne. Jeg skal kapsle inn alle inntrykkene og ta med meg hjem til Norge. Det blir bra. Og jeg gleder meg ♥

”Here I am, where I belong”

― Karen Blixen, Out of Africa

Kenya

Endelig klar til miniuke i Kenya.

Som jeg har lengtet

Som jeg har ventet! 

Lite visste jeg at dette var min Pilgrimsreise 

 

 "Den særegne afrikanske lukten, den rød-brune jorden. Den intense grønnfargen på palmene og den intense rødfargen på blomstene. Fuglenes som synger sterkere, tydligere og mer intenst enn jeg noen gang tidligere har opplevd"

God Morgen Afrika:

"Vi går ned til frokost og blir servert nydelig varm afrikansk fersk kaffe av et Kenyansk personale. Jeg registrerer hvor rolige de er. Hvor blide de er. Hvor dype de er i røsten. Jeg undrer i mitt stille sinn om røsten er dyp og harmonisk fra å puste fra nederst i magen, i motsetning til meg. De virker så trygge, glade og harmoniske"

Å herregud, jeg er så lykkelig!

Brikkene faller på plass inni meg
Hver eneste celle i kroppen finner liksom plassen sin
Hvordan er det mulig?
Hvorfor føles dette stedet så viktig for meg?

Eller har alle det sånn med dette stedet?

Jeg har ikke lov til å ta bilder inne i huset. 

Men den enorme kofferten til Karen Blixen fra Louis Vuitton står fremdeles der

Den er høy så klærne kan henge i den når den som nå, står åpen

I soverommet henger de kakifargede skjortene, ridebuksene og støvlene
 som Meryl Streep og Robert Redford brukte i filmen Mitt Afrika
Vakre klær i lin

Jeg kjenner forsiktig på klærne
Kikker på de
 så lenge jeg vil

Helt alene
i hele huset

Helt alene på Farmen til Karen Blixen

Jeg vandrer stille og rolig rundt fra stue til soverom til kjøkken
helt uforstyrret

Jeg trekker luften fra dypt nede i magen

Jeg holder forsiktig på skrivemaskinen hennes
og grammofonen, den fra Denys Finch Hatton, 

og tenker at dette,
dette var verdt å vente på.

Jeg går rundt på farmen, alene, med skoene i hånden

Hører på fuglene og ser på de enorme trærne som har stått der i alle år

"den særegne afrikanske lukten og den rød-brune jorden. Den intense grønnfargen på palmene og den intense rødfargen på blomstene. Hører på fuglene som synger sterkere og tydeligere og mer intenst enn jeg noen gang tidligere har opplevd andre steder, enn i Afrika"

“And I had by now become used to the idea of witchcraft, it seemed a reasonable thing, so many things are about, at night, in Africa.”
― Karen Blixen, Out of Africa / Shadows on the Grass

Steinbenken bak Karen Blixens sitt hus
Her tok hun imot arbeidernenår de trengte råd, hjelp eller medisiner
For en utsikt
Jeg skjønner godt hun likte å sitte her
akkurat som meg
og plutselig registrerer jeg at jeg kjenner meg harmonisk 
og puster fra nederst i magen...

 "I had a farm in Africa at the foot of the Ngong hills. 

The equator runs across these highlands, 

a hundred miles to the north"  

-Karen Blixen

Jeg er blitt jordet!
Jeg går rundt på farmen med skoene i hånden

Ved å gå barbeint i den gjenkjennelige røde afrikanske jorden
faller brikkene inni meg på plass
Som en Pilgrimsferd!

Don't ask me why

Jeg kjenner meg rolig og harmonisk

Trygg, glad og harmonisk,

akkurat som Kenyanerne

 Etter 4 timer på farmen, alene(!) kjenner jeg at det er ok å si farvel

Sansene mine er fylt opp til randen og jeg er fornøyd
Jeg er mer enn fornøyd,
jeg er 100% lykkelig!
Lykkelig og tilfreds

Hver eneste cellle i kroppen min har funnet sin plass

herregud så vidunderlig deilig

For en ro jeg føler

Nesten i samme øyeblikk begynner det å regne(!) og jeg småløper mot bilen

Mot meg kommer det en gruppe med kinesere,
smågrupper fra USA med kameraer, guider og paraplyer

og jeg tenker at de fire timene jeg fikk for meg selv
de timene er en gave

Jeg så glad og takknemlig og rolig

Og jeg tenker at dette,
dette var verdt å vente på

Og jeg er klar til å gå videre

Takk
Tusen tusen takk

♥

P.S.
I ettertid vil jeg takke Kathrine Johns, Elisabeth Nordeng og Märtha Louise for at de ga meg det puffet jeg trengte for å bli med Robin på denne turen til Kenya. Jeg nevnte tilfeldigvis(?) at jeg vurderete å bli med eller ikke, og de fikk meg til å innse at dette var en mulighet jeg ikke måtte la gå fra meg. Tusen takk for at dere fikk meg til å innse at dette var noe jeg måtte. Dere hadde helt rett! Tusen takk,
Hjertelig hilsen Hanne Gry
 
♥