Bonne Annee!

På vei til nyttårsmiddagen

Bestevenninden T, med fine sønnen G, mellombror og Ektemannen på full fart over Bir Hakeim. Bestevennindens mann og Storebror i bakgrunnen.

Lillebror, Mellombror, G. med kjæreste N. og Storebror sitter samlet. 

 

Det diskuteres ivrig over menyvalget. SÅ mye godt å velge mellom

Lillebror er VELDIG fornøyd med G. sin kjæreste

Og hun var fornøyd med lillebror...

G. og mellombror, mette og fornøyde

Bonne Annee!

Centre Georges Pompidou:

I romjulen 2009 dro vi til Pompidou-senteret. Det var morro å kjøre rulletrapp i et rør, utenpå bygningen, helt til topps. Vi var heldige med været, og utsikten var fantastisk:

Sacre Ceur ligger så vakkert på en liten høyde.

De høye bygningene bakerst i bildet er La Defense, hvor ektemannen jobbet det første året mens de ventet på at La Muette ble pusset opp. 

 

Tour Eiffel. Det er så greit å bo ved siden av Eiffeltårnet, uansett hvor vi er i Paris så ser vi hvor vi bor og hvilken retning som er hjem.

Morsomme utstillinger, spesielt for barn, siden det ikke bare er å se på bilder på veggene.

Guttene lot seg inspirere av hva de så og opplevde, og lot kreativiteten flyte i barneverkstedet før vi gikk videre.

Lusiatog i Paris:

På International School of Paris valgte vi fra Norden å gå lusiatog for skolen. Det er bare de nordiske landene som har tradisjonen med å gå i lusiatog på skolene så vidt jeg vet. En svensk mamma fortalte de andre barna historien om Lusia og hvordan man feirer det i Norden. Vi viste bilder fra lusiatog i Sverige på en stor projektor, og spilte lusiasangene på cd. Nå er jo riktignok svenskene mer ivrige på Lusia og Lussekatter enn hva nordmenn er, men vi feirer da lusiadagen i Norge også! Siden vi ikke orket tanken på å bake Lussekatteboller for hele skolen ga vi barna pepperkaker isteden (fra Ikea!).  

På dagen 4 år i utlandet:

Det er gøy å se tilbake en gang i mellom. I dag er det 4 år siden vi flyttet til utlandet. Det kjennes ut som vi har bodd i utlandet et helt liv! Det føles sikkert sånn fordi det har skjedd så utrolig mye for vår familie i disse 4 årene:

- Flytter til Afrika

- Barn som slutter med smukk

- Barn som må lære å snakke engelsk

- Barn som går fra barnehage til skole

- Barn som må opereres

- Høytider på nytt kontinent i nytt klima

- Barn som blir tenåring

- Flytting fra Afrika til verdensmetropolen Paris

- Tilvenning til nytt liv i storby

- Lære nytt språk - igjen

- Tenåringsopprør

- Tenåring som endelig blir seg selv igjen

- Kjøpt nytt hjem i Norge

- Blitt kjent med  norsk skole

- Kjøpt båt, første sommer i skjærgården

Ny seng, nytt land, nytt kontinent. Ektemannen har regnet ut at Lillebror nå har bodd lenger i utlandet enn i Norge. Mellombror kaller Lillebror for utlending:

Ektemannen og Storebror klar for første dag på ny jobb og skole i Lilongwe, Malawi:

Endelig i eget hjem!:

Lillebror blir 4 år og kaster stolt ALLE smukkene sine i søpla. Han sluttet på dagen og har aldri sett seg tilbake! Man ser en tydelig bekymret Mellombror og en imponert Storebror overværer høytidligheten som Lillebror utførte med glans!:

Hva vi har opplevd de siste fire årene bruker man vanligvis et helt liv på! Men vi trives veldig godt alle sammen. Her i Paris er det fremdeles sommer 1. Oktober, og guttene går til skolen i shorts og kortermet. I kveld skal vi feire 4 års dagen med en billedkavalkade.

Melody Gardot:

From Wikipedia: "While cycling in Philadelphia in November 2003 she was hit by a Jeep Cherokee whose driver had ignored a red traffic light.

In the accident she suffered serious head and spinal injuries and her pelvis was shattered in two places. Because of these severe injuries she was confined to her hospital bed for a year and had to remain lying on her back. As a further consequence of her injuries she had to re-learn simple tasks such as brushing her teeth and walking. The most noticeable effect of the neural injuries she suffered is that she was left hyper-sensitive to both light and sound, therefore requiring her to wear dark sunglasses at nearly all times to shield her eyes. The accident also resulted in both long and short term memory problems and difficulty with her sense of time. Gardot has described coping with this as like "climbing Mount Everest every day" as she often wakes with no memory of what she has to do that day.

After her accident Gardot began writing music and since then often speaks and advocates in favour of using music for therapy. The accident had damaged the neural pathways between the brain's two cortexes which control perception and higher mental function, and made Gardot (in her own words) "a bit of a vegetable." As well as making it very hard for her to speak or communicate properly, she found it difficult to recall the right words to express her feelings.

Music involving listening and making a verbal attempt to sing or hum is thought to help the brain form new pathways. At first, Gardot learned to hum and was eventually able to sing into a tape recorder. She made good progress and was eventually able to write original songs that sometimes referred to her rehabilitation"

På konsert med Madonna:

(Klikk på linken):

http://www.youtube.com/watch?v=aAQZPBwz2CI

På konsert med Madonna - I REGNET!!! Det regnet sidelengs og ovenfra og på en måte neden i fra siden vi sto på Vallehovin - en fotballbane som IKKE klarte å ta i mot regnet. Men Madonna er Madonna. Hun skuffet ikke, og tok på seg en frakk og fikk assistenter til å løpe etter henne på senen med paraply. En annen erfaring  ( itilegg til å ha med høye gummistøvler og regnbukse hvis fare for regn): aldri mer drikke øl på konsert! Jeg sto mye i kø på utedoene kan man si. I regnet og med vann opp til anklene - hahaha. Ja det var nok et syn for Gudene.

Heldigvis overrasket min kjære med suiten på Grand Hotel, så det var HELDIGVIS bare å ta T banen inn til byen og forte seg inn i dusjen for så å hoppe inn i tykk myk varm hotelbadekåpe - 

 og hoteltøfler - som jeg tok med hjem, hehe.

Summer Holiday home in Norway

What could possibly be better than being in the boat, eating ice cream, have a swim in the lovely salty water and dry up from the sun...

Or just sit on a rock, warmed up from the sun, look at the sea, and think of

- nothing at all...

Sommer'n er her:

Sommeren er kommet til Paris, og hva er vel bedre å gjøre i en storby da enn å bade i parkene!

Lillebror hviler mellom slagene i Parc Andre Citroen

From Wikipedia: "Parc André Citroën is a 14 hectares (35 acres) public park located on the left bank[1] of the river Seine in the XVe arrondissement (district) of Paris. The park was built on the site of a former Citroën automobile manufacturing plant,[2] and is named after company founder André Citroën."

Dagen etter gikk vi til Trocadero:

Mellombror tar en hvil mellom badene på Trocadero

Lillebror også å ta en liten klatretur før vi gikk hjem mette av sol og bad. 

'

Søndag var fastelaven. Den ble feiret som seg hør og bør:

Far lå på sofaen og leste, mens barna sto på kjøkkenet og bakte fastelavensboller. Mor hadde visst laget en enorm deig, så vi har kost oss med pizzasnurrer, kanelsnurrer og boller hele uken. Nam!

Tirsdag ville vi til sjøen. ” Jeg vil på stranda” sier Lillebror. Det er jo ikke så greit for han å skjønne at stranda er kald og forblåst midt i februar. Han har jo bare vært på varme deilige strender i Afrika de siste årene. Han har opplevd å gå inn i flyet i tropevarme og ut igjen av flyet noen timer senere i isende desemberkulde. Så hvorfor skulle ikke en to timers (som ble 3,5 timers) biltur til stranda bli en fantastisk badetur?

Vi kjørte avgårde med godt mot til kysten – trodde vi! Jeg plottet inn Trouville på min nye gode venn Tomtom’en. Vi kjørte og kjørte OG kjørte. Helt til Tomtom sier ankomst! Men i alle dager – HVOR ER STRANDA???

Så der sto vi da. Midt på landsbygda. Ikke sjø å spore noen sted, og ingenting annet heller for den saks skyld! Tomtom’en hadde sviktet meg! Vi kjørte forbi hester og kirker og jorder, men ikke noe sjø! Så kjørte vi forbi en liten dør med neonskilt og MANGE trailere langs veien utenfor. Jeg vrengte bilen inn og parkerte rett foran snuten på tre eseler! Guttene syntes det var fryktelig festlig, og valgte å vente i bilen mens jeg gikk inn på kneipen til alle trailersjaførene for å få hjelp.

Desverre hadde jeg ikke med kamera inn, og ikke turde jeg gå tilbake etterpå heller. Men ihvertfall så kom en to meter høy KJEMPEHYGGELIG fransk mann som tydeligvis drev kroen. Han hadde grått hår med piggsveis, armbånd og halskjede i sølvkjetting og dunstet rødvin. Jeg hilste pent på fransk og sa Trouville, La Mer? Og slo ut med armene så han skulle forstå at jeg lette etter sjøen. Han smilte og spurte om jeg kjørte etter Gps? Jo det gjorde jeg jo. Det er TO Trouvile’er fortalte mannen, og vi var, ikke overraskende, på den GALE Trouvile! Men bare kjør 5 mil den retningen, til venstre i første rundkjøring, rett gjennom de to neste og etter 3, 4 mil tar du til høyre etter en lang bro! Good trip sa han og vinket. Jeg takket så pent jeg kan på fransk, og kjørte av gårde med nytt godt mot. Og forventningsfulle gutter i baksetet.

Sannsynligvis den broen vi skulle ta til høyre når vi var over. (Eller var det til Venstre?) Det er den høyeste og tynneste broen jeg noen gang har sett. Rett opp og rett ned som en U oppned. Uten gjerder! Og jeg tenkte akkurat det som Lillebror sa: høyt  Hjelp, dette blir skummelt!

Vi kom frem - Jipiiiiiiiiiii – La Mer!

Puh, hva man skal måtte begi seg utpå i dette store utland. Man blir ihvertfall mange erfaring rikere, mer tykkhudet og litt mindre skvetten! Og morro er det:-)

Mandag leide jeg og guttene bil for å kjøre til Ikea. Hahaha – Jo vi tilbragte vinterferien på Ikea vi - . Nå har jo jeg EGENTLIG lagt inn kjøpestopp på Ikea, men hva GJØR man når man trenger skrivepulter og kjøkkenbord og hyller og krakker som KUN skal vare i ett år! Jo da drar man på Ikea. Ektemannen PRESISERTE at dette er ALLER siste gang vi handler på Ikea, for vi vil IKKE ha et permanent hjem fylt med Ikea. Så dette er liksom litt camping!

Ja, ja. Avstede bar det. Denne gang med Gps. Sist jeg leide bil og kjørte rett inn i rundkjøringen ved Triumfbuen med 7 filer og tilslutt havnet nesten i Provance... Og jeg er FORELSKET i den lille gps'en! Nå ønsker jeg meg bil MED innebygd gps. (Man får kanskje ikke kjøpt ny bil uten lenger?) Lenge siden jeg har kjøpt bil i Norge...

Joda, jeg kjørte litt feil denne gangen også og måtte kjøre et par mil ekstra på motorveien noen ganger for å kunne snu fordi jeg mistet en av hundre avkjøringer, men vi fant fram – tilslutt!

Hva, er vi på CHAMPS ELYSEE????

Fra Lillebror sin vinkel. De måtte sitte med kjøkkenbord på hodet og skrivepultene ut av bakdøren på vei hjem. Jeg var livredd for å komme ved siden av en politibil. Hahaha, men jeg er blitt en mester i å pakke møbler inn i minibiler da. Etter å ha dratt hjem hele kjøkken og jeg vet ikke hva i de minste leiebilene!

Ikke rart man gjør den fatale bommerten å kjøre forbi den RIKTIGE innkjørselen her.

Lillebror ville  være en time i lekeland mens Mellombror og jeg kikket på pulter.

En bedre lunsj på ikea!

 

Ha en fin dag!

Pere Lachaise

Happy Valentines Day!

Veldig vakker og STOR kirkegård. Over 70.000 graver.

Lillebror skulle i bursdag i dag. Bursdagen var i nabolaget til Cimetiere du Pere Lachaise, hvor alle velstående eller kjente helt fra 1800 tallet har blitt begravet. Ektemannen, mellombror  og jeg valgte å ta en utflukt der i dag. Storebror dro på Cafe med venner...

Mellombror fant en roseknopp langs veien som han ville legge på graven til Edith Piaf. Rundt graven til Jim Morrison sto det mennesker og drakk vin og hadde det hyggelig - til ære for han. Vi droppet det! Vi gikk heller på et gammelt hyggelig Brasserie og spiste lunsj.

Hjemme igjen

Nå  var det deilig å bare legge seg i sofaen og slappe av resten av kvelden.

God Helg!

Chantilly:

Jeg fikk være med klassen til Mellombror på dagsutflukt til en liten by en times kjøring nord for Paris. Vi skulle vise elevene forskjellene på storbyen Paris og en liten landsby som Chantilly:

I ostebutikken:

På markedet:

Slottet i Chantilly:

Oss Mammaer:

Etter å ha spist lunsj i slottshagen måtte vi på do. Vi fikk beskjed om å gå til slottet, og gikk forventningsfulle i retningen mot  gull og glitter...

Doen svarte ikke til forventningene, hahaha... Mellombror valgte å holde seg til vi kom hjem:-) Jeg også!

Men vi hadde en minnerik utflukt og var kjempe fornøyde med dagen.