I dag var vi tilbake i det gamle huset vaart. Det var Leston som sto i porten da vi kom kjoerende, og han ble roert til taarer da han saa oss. Fullstendig sjokkert. Jeg syntes det var saa roerende at han ble saa glad at jeg ogsaa begynte aa graate. Jeg hadde enda ikke hilst paa de som naa bor i vaart gamle hus, saa det ble noe spesielt at jeg kommer storhulkende bort til de for aa presantere meg.

Det er da veldig merkelig at jeg ikke felte en taare da jeg forlot Malawi i 2007, men graater naar jeg kommer tilbake! Ja, ja.

Det var hyggelig aa vaere tilbake. Alt er som da vi forlot det, fra moebler til kaffekoppene. Men de var saa hyggelige de som bor der naa at det var helt greit aa dele hjemmet vaart med de. Jeg sa til Leston at vi var kommet for aa bli, han trodde vi bare var paa besoek i Malawi. Han hoppet av glede og sa bare Thank you, Thank you Madam. Jeg forklarte vi skal flytte inn i nytt hus med nytt staff, og han kan si fra hvis han finner nytt staff til oss.

I will find the best housekeeper for you Madam sa han.

Han hoppet og slo ut med armene av glede med taarevaate oeyne. Leston og jeg er like sensitive:)

Storebror har overnattet hos gamle venner i natt og orket ikke vaere med. Han har vaert sammen med gamle venner siden vi kom hit, og vi har nesten ikke sett noe til han. Han kjoerer sykkeltaxi hit og dit, eller overnatter. Han gleder seg til skolen og er glad over aa vaere tilbake.

Ektemannen begynner aa jobbe paa kontoret til mandag. Papirer og ting er ikke helt i orden, men han starter likevel.

Vi har faatt laane en bil de siste fire dagene, men paa mandag maa vi gi den fra oss igjen. Haaper vi finner en bil snart. naa haster det mer enn bolig!

Ektemannen var i moete med Landlorden til Villevillekulla i gaar kveld. Det ble noen oel og cigarer, men ikke noen avtale. Ektemannen prutet, og Landlorden maa diskutere med huseieren som har flyttet til London.

Fortalte jeg at Vilekulla har bar i stua og eget boennerom i soveromsavdelingen? Huseieren er en ivrig Hindu - noe som gjenspeiler seg i hele huset.

Taalmoldighet, taalmodighet.

Na skal vi spise Indisk. Det blir moerkt klokken 18:00 saa vi er tidligere i seng her.

Alle er fortsatt glade over aa vaere tilbake, og vi haaper vi faar bolig og bil i loepet av uken. Og hushjelp! Nytter ikke aa ha hus i dette landet uten hushjelp. Det er som aa skulle bo i Norge uten stoevesuger. 

So long.