Tirsdag ville vi til sjøen. ” Jeg vil på stranda” sier Lillebror. Det er jo ikke så greit for han å skjønne at stranda er kald og forblåst midt i februar. Han har jo bare vært på varme deilige strender i Afrika de siste årene. Han har opplevd å gå inn i flyet i tropevarme og ut igjen av flyet noen timer senere i isende desemberkulde. Så hvorfor skulle ikke en to timers (som ble 3,5 timers) biltur til stranda bli en fantastisk badetur?
Vi kjørte avgårde med godt mot til kysten – trodde vi! Jeg plottet inn Trouville på min nye gode venn Tomtom’en. Vi kjørte og kjørte OG kjørte. Helt til Tomtom sier ankomst! Men i alle dager – HVOR ER STRANDA???
Så der sto vi da. Midt på landsbygda. Ikke sjø å spore noen sted, og ingenting annet heller for den saks skyld! Tomtom’en hadde sviktet meg! Vi kjørte forbi hester og kirker og jorder, men ikke noe sjø! Så kjørte vi forbi en liten dør med neonskilt og MANGE trailere langs veien utenfor. Jeg vrengte bilen inn og parkerte rett foran snuten på tre eseler! Guttene syntes det var fryktelig festlig, og valgte å vente i bilen mens jeg gikk inn på kneipen til alle trailersjaførene for å få hjelp.
Desverre hadde jeg ikke med kamera inn, og ikke turde jeg gå tilbake etterpå heller. Men ihvertfall så kom en to meter høy KJEMPEHYGGELIG fransk mann som tydeligvis drev kroen. Han hadde grått hår med piggsveis, armbånd og halskjede i sølvkjetting og dunstet rødvin. Jeg hilste pent på fransk og sa Trouville, La Mer? Og slo ut med armene så han skulle forstå at jeg lette etter sjøen. Han smilte og spurte om jeg kjørte etter Gps? Jo det gjorde jeg jo. Det er TO Trouvile’er fortalte mannen, og vi var, ikke overraskende, på den GALE Trouvile! Men bare kjør 5 mil den retningen, til venstre i første rundkjøring, rett gjennom de to neste og etter 3, 4 mil tar du til høyre etter en lang bro! Good trip sa han og vinket. Jeg takket så pent jeg kan på fransk, og kjørte av gårde med nytt godt mot. Og forventningsfulle gutter i baksetet.
Sannsynligvis den broen vi skulle ta til høyre når vi var over. (Eller var det til Venstre?) Det er den høyeste og tynneste broen jeg noen gang har sett. Rett opp og rett ned som en U oppned. Uten gjerder! Og jeg tenkte akkurat det som Lillebror sa: høyt Hjelp, dette blir skummelt!
Vi kom frem - Jipiiiiiiiiiii – La Mer!
Puh, hva man skal måtte begi seg utpå i dette store utland. Man blir ihvertfall mange erfaring rikere, mer tykkhudet og litt mindre skvetten! Og morro er det:-)
