Ms. California, Ms. Japan and Mr. PTA President from Detroit (and Madam Creperie)
Nå begynner det virkelig å balle på seg med avskjedslunsjer, coffees, final playdates etc. Man vil gjerne treffe alle vennene en skikkelig gang før man flytter.
I denne verdenen som vi lever i kommer og går familier hvert eneste år på skolen til guttene.
Denne gangen er vi blant de som tar farvel.
Farvel til 2,5 gode år i Paris.
Men kanskje vi kommer tilbake. Kanskje.
Mr PTA President og jeg har hatt planer ett helt år om å gå på Creperie og spise pannekaker. Om 4 uker flytter han med kone og sønn tilbake til USA.
Vi flytter hjem til basen vår i Norge.
Om det bare blir for sommeren eller for evig vet vi enda ikke.
Det kan bli videre til Afrika. Vi håper på det. Vi kjenner lengselen.
Hvis ikke vi flytter tilbake til Paris da...
Livet er blitt veldig godt i storbyjungelen også. Vi trives med energien Paris byr på. De lokker med alle midler på jobben til ektemannen nå. De vil ha han her - fast.
Nåja. Jeg vet ikke jeg.
Paris, fast, med tre barn...
Men vi har en lengsel.
Om noen dager vet vi sikkert. I værste fall uker.
Afrika, Paris, Norge...
Det er bare å vente. Vente tålmodig.
I kveld får vi besøk igjen. Det skal bli hyggelig.
Vi gleder oss.
God Helg!
.
