Så er avreisedagen kommet. Vi har bestilt taxi til togstasjonen, og vi alle står klare og venter og venter - og venter! Ektemannen blir rastløs og spør om jeg vil ringe taxisentralen for å høre om de kommer snart. " Å, beklager jeg skrev klokken halv tolv i kveld jeg" sier taxisentraldamen like rolig og høflig. Uuuuuææææææ - vi har et tog å rekke fordi vi har et fly å rekke!
Oppkjørselen
HELDIGVIS er vi velsignet med verdens hyggeligste naboer på alle kanter, og en av de sto tilfeldigvis og tok farvel med oss. "Jeg henter bilen og kjører dere til stasjonen" sier hun uten å blunke. Før vi rekker å tenke oss om står hun med bilen i oppkjørselen klar til å ta oss til stasjonen.
HJERTELIG TAKK!
Hahaha - her ser jeg på kroppsholdningen til ektemannen at han forsøker å snakke litt fornuft til tenåringen vår - som står med musikk i ørene og ikke er spesielt interessert...
Mellombror tar seg en blund
Og Lillebror underholder meg med skuespill. Han lager ikke noen lyder altså, selv om det ser sånn ut. Uansett, Storebror syntes IKKE det er like morsomt som meg...
"Nååååå lander vi"
"Flyet på bakken, må bare klare å stoppe flyet i tide..."
"Tror jeg begynner å bli kvalm (galgenhumor fra sist vi fløy til Norge...)"
"Phju, klarte å lande og bremse og alt i skjønneste orden"
Hahaha, når man har med Lillebror på tur trenger man aldri å kjede seg. Må igjen understreke at ingen av de andre passasjerene la merke til oppvisningen. Bare meg som heldigvis hadde kamera i nærheten.
