mandag 10. desember 2007

Leaving Malawi:



Noe av hva vi reiser fra i Lilongwe Desember 2007:
Hagen vår:




Stille stunder på terrassen med bare lyden av gresshopper:





Skolen, Bishop MacKenzie International School:









Tuppene:











Tara, verdens beste og mest trofaste venn. Vi overtok Tara av en norsk familie som skulle reise hjem til Norge. Tara ble vårt nye familiemedlem med en gang. Hun elsket å leke med guttene, løpe rundt huset, ligge å slumre på trampolinen, og å kose seg der hvor vi var. Inne eller ute. Hun var livredd for torden og løp inn og under sengen vår så fort hun hørte litt bulder. H. hadde en venn som likte kinaputter, og hver gang denne vennen kom på besøk smatt hun likegodt inn under sengen først som sist. Men hun var ikke redd for tyver. Tara sov ute med vakten om natten, og bjeffet ustanselig ved den minste fremmede lyd utenfor gjerdet. Med en tomt på 7 mål hadde hun det travelt. Tara ble forgiftet av innbruddstyver etter vi forlot Malawi, og døde desverre. Jeg har aldri hørt om hunder som smiler, men det gjorde Tara. Hver eneste gang vi kom kjørende inn porten kom Tara logrende og smilende mot oss. Virkellig smilende slik at alle tennene i overkjeven syntes. R.I.P.





Charles, gartneren vår som er superflink til å rydde i hagen, vaske biler og terrasse, holde bassenget gullende rent, klatre i trær for å hogge greiner og å passe godt på dyrene. Ikke en dag fravær, og bestandig på jobb i god tid. Charles kom til og med på jobb den ene gangen han var veldig syk. Charles er ikke typisk utadvendt og snakkesalig, men det er helt ok:-) 100% ærlig og velmenende. Uredd er han også. Da jeg fant tuppene sloss mot en spitting kobra i hagen vår, hentet jeg Charles som ikke ga seg før kobran var død!





Leston, den andre gartneren vår. Utadvendt og leken. Guttene elsket å leke med Leston. Han er kreativ og har grønne fingre. Han får en død busk til å gro! Jeg re designet hagen vår, og Leston forsto akkurat hva jeg mente. Han flyttet hekker, og heller, friserte busker og plantet blomster. Leston satt barnevakt også, siden han snakker godt engelsk og er kompis med guttene. Han rørte hverken snacks eller drikke. Satt på samme sted da vi kom hjem som da vi dro:-) Leston har den æren å bli utnevnt til prest i landsbyen sin. Fantastisk god på å lage nydelige buketter! Ikke en dags fravær på han heller!





Mary, hushjelpen vår. Verdens snilleste, velmenende og tålmodige dame. Heller ikke hun hadde en eneste dag fravær. Bestandig punktlig og jobber alt hun kan. 100% til å stole på. Vi lot bestandig alt ligge fremme fra den minste cent. Lærevillig og positiv og glad. F. ble veldig glad i Mary. Hun var rolig, stabil, trygg, velmenende, hyggelig og bestandig der. Hvis F ville stryke, lot hun han gjøre det. Leeeenge! Hvis han ville ta over å skrelle grønnsaker eller skjære salat, lot hun han gjøre seg ferdig med det uten på noen måte å bli stresset eller lei. Huset glitret 24/7.





Landlorden vår. En mann med god (les dyr) smak og god humor som ble vår gode venn. Han tok usedvanlig godt vare på oss og sendte håndverkere så fort vi bemerket noe. Kona hans var like hyggelig og vi føler oss heldige som ble kjent med de. Uansett hva vi lurte på eller hadde problemer med var det bare å ringe han får råd og hjelp. Imponerende utvalg av elegante klokker, skreddersydde klær, biler, hytte og hus.





Landroveren vår på vei ut av "gaten" og haven vår. Takk for nå, kanskje vi sees igjen.